Kort forklart - Hva er micro:bit? Stammer den virkelig fra tv og radioprodusenten BBC?

Ja den gjør faktisk det! Hva har de med programmering å gjøre? BBC, den store britiske tv og radio-produsenten har et par ganger i historien hjulpet både briter og andre med datateknologi. Første gang det skjedde var på 80-tallet, hvor BBC lanserte datamaskinen BBC Micro. Meningen var å introdusere vanlige folk til data og EDB som det het den gangen. Maskinen skulle være rimelig og “folkelig” og hadde opp til hele 20MB lagringsplass. Da utviklingen på denne tiden gikk enormt hurtig, ble maskinen dessverre slått av de store amerikanske merkene IBM, Dell og produksjonen ble stanset etter ca 10 år. Nå skjer det igjen med BBC micro:bit, og denne gangen ser suksessen ut til å bli langvarig. Maskinen brukes daglig av tusenvis av unge og voksne, i hele verden.

Enkortsmaskinenes inntog i utdanning, forskning og vanlige hjem

Før vi snakker mer om BBC micro:bit, må vi se litt på hvorfor disse små maskinene er blitt så populære. Digitalisering og IoT (Internet of Things) begynte for alvor å ta av rundt 2010. Utviklingen var drevet av et reelt behov fra forskningsmiljøene, med engelske Cambridge og Oxford i spissen. De lurte på hvorfor de i hvert forsøk måtte drasse med seg store tradisjonelle datamaskiner, eventuelt bruke en bærbar pc med skjerm når oppgaven som skulle gjøres kun var å kjøre et par linjer med enkel kode eller registrere et enkelt tall fra en sensor. La oss tenke på et praktisk eksempel. De fleste av oss har gått gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass. Når du er ferdig med sikkerhetskontrollen ber flyplassen deg om å gi tilbakemelding på din opplevelse. Dette gjøres ved å trykke på en rød,gul eller grønn knapp. Tro det eller ei, men resultatet fra trykket ditt må registreres i en datamaskin. Hvor står denne? Under et bord på siden av mentometerknappen? Henger det en stor kasse med DELL på i taket? Her tipper vi i Skolehuset ganske sikkert vi ser et perfekt eksempel på IoT (Internet of Things). Vi tror dette er en typisk enkortsmaskin som ligger i selve stolpen, bruker minimalt med strøm, og sender resultatet rett over internett inn til en database som samler på all statistikken. Dette var et sidespor, og vi regner med du forstår omfanget av disse små maskinene. Etterspørselen ble så stor etter slike små datamaskiner, at forskningsmiljøene begynte å masseprodusere for å selge til utdanning og privatpersoner gjennom såkalt ‘non-profit’ organisasjoner. Dette for å øke interessen for koding og elektro blant unge, samt å bidra som en katalysator til en digitaliseringsbølge i forskningsmiljøet verden over. Enkortsmaskiner som Raspberry Pi, Arduino og BBC micro:bit er til nå de mest kjente små maskinene, som alle forhandles hos Skolehuset.

Kobler sammen det virtuelle og fysiske rom

For å skjønne verdien disse små maskinene gir, kan det lønne seg å få definert hva vi mener med virtuelt og fysisk rom. Det virtuelle rommet, er det vi ofte kaller “på skjermen”. Virtuelle verdener finner vi spill, i programmer og på internett. Det vi sitter igjen med etter en virtuell arbeidsøkt lagres gjerne på disk eller i skyen. På skjermen og i det virtuelle rom kan alt skje. Vi kan skru på lys, plusse 10 epler med 5 epler eller lage virtuelle simuleringer av eksperimenter fra virkeligheten. Først når man printer noe ut, på papir eller som 3D-figur har vi gått tilbake til fysiske rom. Her kommer også de små enkortsmaskinene inn, som BBC micro:bit. Arbeidsflyten med micro:bit starter oftest på skjermen, hvor man gjennom nettsidene til micro:bit enkelt setter opp instruksjoner for handlinger som det lille brettet skal utføre i virkeligheten. Eksempler på handlinger kan være det å skru på lys hvis temperatur er over 25 grader, lag lyd hvis brettet beveges, skru på og av vifte ved hjelp av en knapp på datamaskinen. Alle disse er eksempler hvor virtuelle kodeblokker på skjermen får en effekt i det virkelige, fysiske rom. Når man opplever dette selv, får du en spesielt sterk mestringsfølelse, overraskelse og økt motivasjon til å utforske mer.

Ingen enklere enn BBC micro:bit

De mest populære enkortsmaskinene (Micro:bit, Raspberry Pi og Arduino) fortjener ikke å bli rangert etter hvem som er best. Det er fordi de har forskjellig bruksområder. Skolehuset er ikke i tvil om at BBC micro:bit er den enkleste maskinen å komme i gang med, gjerne også for de yngste. Den har en særdeles enkelt grensesnitt for å sette opp kodeblokker som krever liten til ingen forkunnskap, verken av lærer eller bruker. Da kodeblokkene settes opp i nettleseren krever den heller ingen kunnskap om programmeringsspråk eller Linux. Man setter opp kodeblokker i nettleseren, lagrer dette til en fil som overføres til micro:bit maskinen med USB-ledning. Skru så av og på micro:bit’en, og koden kjøres. Enklere blir det ikke.

Vi er imponert

Skolehuset er også veldig imponert av tilleggsbibliotekene som kan legges til via grensesnittet i nettsiden til micro:bit. Alle som har gjort ekte programmering vet hvor vanlig det er å benytte seg av tredjepartsbiblioteker, og da er det bare en stor bonus at de yngste blir eksponert mot slike på en slik gjennomført måte som BBC micro:bit gjør.

Kom i gang

For å komme i gang med BBC micro:bit, anbefaler vi en startpakke med god bredde i sensorer, som gir maksimal entusiasme, uansett nivå og bakgrunn. Ta gjerne kontakt direkte med Skolehuset for klassesett eller skreddersydde tilbud med utstyr.